Turen ble litt mer spennende enn ventet da ryktet om en slagbjørn var blitt sett i området. Men skrekken ble satt tilbake på hytta og jeg trasket de tre kilometerne til drømmevannet mitt. Ryper skvatt til side for mine vandringsstøvler str 46. Fluestanga og myggolje var tatt med, ja flueboksen også. Bjørnespor på stien gjorde sitt til at tissetrangen kom plutselig.

Vannet. Speilblankt. Noen ørreter og storrøyer avslører sitt oppholdssted der de vaker for å spise insekt som dupper søvnig i overflaten. Myggsverming. Ypperlig! Setter på ei tørrflue som etterligner mygg som sitter på vannskorpen. Tar fem sekunder fra fluen har landet ti meter ut i vannet til første røye tar. Den drar ut fluelinen ti-femten meter før den snur seg, og kjører rett mot meg. Sveiver inn raskt og får kontroll. Håven står tre meter unna, men jeg går imot den mens jeg presser fisken mot land. Vel 8 hekto røye taes imot med takk og atter takk.

Mygg. Hva skulle jeg gjort uten dere, støgge krapyl?! Klør meg til blods der jeg står som ei åte for sulte mygg – i tusentall. Fingrene er hudløse og de får teften av rått kjøtt der de stirrer på meg. Håper de råtner en vakker dag.. om jeg slo ei mygg at undas, kom det ti stykker i begravelsen. Finnmark på sitt beste.

Til slutt måtte jeg gå.. men ikke tomhendt..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har to opptak av sommerens notfiske i Neidenelven. Fisket skjer ved hjelp av ei not og et tau som de drar inn fangsten med. De går ut på bergkanten ved elven, kaster ut og drar inn noten som oftest har fangst med seg til land. Fangsten, gjerne ti-tyve laks blir så kastet inn i en støpt steinkumme med oksygentilførsel før de blir slaktet og tatt med hjem med de som har hevd på dette. Neideninnbyggerne. Kulturen har de fått av sine forfedre fra Finland.

Fisket er svært omdiskutert da notfisket tar mye laks, også på år som det er lite storlaks og gytefisken blir dratt opp på en slik måte at sportsfiskerne begynner å grine.

Doktor Rekyl er nesten oppvokst i denne bygda i Sør-Varanger, Finnmark. Verdens beste sted å ha hytte på. Det aller morsomste Rekyl vet er når noten kommer tilbake uten engang rogn på.. hæ hæ.. sportsfiskern som han er.

Håper på et bedre laksefiske neste år da Rekyl måtte la fiskestanga ligge tilbake i hylla, og arbeide som en hest.. men laksen er større om ett års tid, og det er en stor trøst.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

  Fiskehistorier søkes!

Skrøne eller ei..

Det er mange som fisker sommerstid. Enten det er i kyststrøk, hav, elv eller innsjø. Vi alle er forskjellige og har behov deretter. Fiskebloggen er ute etter å få gode fiskehistorier, gjerne med bilder fra dere der ute. Hva med den gangen laksen ble større jo lengre samtalen varte når gubben kom hjem? Og til slutt hadde gubben fått strekkmerker under skulderfestet..

Gjedde, sjø-ørret, laks.. alt er av interesse!

Hva med å fortelle om den gangen storlaksen slet seg løs..? Eller den gangen du lot vennegjengen få psykisk knekk med et ekte fiskekalas?

Send inn din historie, så blir den publisert i bloggen

SEND INN

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er insektet laksen og ørreten elsker mer enn noe annet når de kommer opp i elven. Bortsett fra fluene som er i flueboksen min da.

Foto:Rekyl

Foto:Rekyl

Foto:Rekyl

Dette er en flueimitasjon av vårfluen:

Foto

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

August i fjor var jeg på fisketur i Pasvikelven. Nærmere sagt på Melkefoss, kraftstasjonens utløp. Like over grensa stod det ti russiske grensejegere med kalasjnikover og schæferhunder og stirret på den gale nordmannen som peivet med fluestangen. De pekte mot meg i pratet høyt, noe som hør og bør for en som ikke har manerer og er sjalu på fangsten.. hæ hæ

Neida.. de pekte på en kar som stod lengere nede i elven som nettopp drog opp en brunørret på vel fem kilo. Og det var en opplevelse for en sulten grensejeger som knapt får mat i den russiske statstjeneste. Jeg fisket etter harr. Harr er i slekt med laks og er i bedre kondisjon i starten når den tar. Om den er stor nok, føles en to kilos harr som en fem kilos laks. Fluesnella bruker å hyle etter hjelp når en harr på ett eller to kilo sluker den lille brune fluen på størrelse med en maur.

Prøvde å kaste opp og nedstrøms. Uten hell og lykke. Så jeg begynte å vandre opp og ned den fire hundre meters kanalen for å finne harr. Ofte står de i en klynge, og når en først av får en – kan en få mengder.

-Ja, ja.. tar noen kast til så skal jeg kjøre hjem.

Det begynte å bli kaldt. Og fingrene var stive. Kroppen lengtet en varm og god seng da fluen forsvant i gapet på en harr.. og tømmen ble dratt ned strømmen rundt tyve meter før den kom like fort opp igjen. Jeg prøvde å holde tritt med fisken. Snøret ble slakt. Og jeg sveivet inn febrilskt. Jammen satt den ikke på når jeg fikk strammet snøret.. 1,3 kg! Ikke dårlig. Kampen varte i tre-fire minutter.

En liten mink som ruslende. Tok tak i harren og drog den to meter før den fikk besøk av en illsint stein som jeg kastet etter tyven. Den forsvant ned i steinura og den viste seg ikke mer.

Flott tur som sent vil glemmes!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Opprettet en fiskeblogg der jeg får skrevet litt om mine hobbyer om fisking og fluebinding. Sjø-ørretfiske. Laksefiske. Om hvorfor laksen ikke biter. Dele mine små kunnskaper om fiske generellt. Gi noen tips om agn og hvor en får kjøpt billig fiskeutstyr uten å pantsette huset.

• Kan ta imot tips om eventuelle tema
• Gi meg link – så setter jeg hjemmesiden din på bloggen
• Søker medbloggere fra hele landet
• Skrive reportasjer?
• Er det noe som skjer i ditt lokaldistrikt? Send inn bilder og tekst, så publiserer jeg det i bloggen.

Velkommen til bloggen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende